Innspill til politisk ledelse og Stortingspolitikerne ifm åpen høring om U-864 den 06.03.07 

Politisk ledelse

Miljøverndepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet

Lokketodalen 04.03.07

KOMMENTARER FØR HØRING I STORTINGET OM U-864 (UBÅTEN VED FEDJE)

1. INNLEDNING

Norge eksporterte i 2006 oppdrettsfisk og villfisk for ca 35 milliarder kroner. Midt i "matfatet" og kyststrømmen ligger 65 tonn kvikksølv i ubåten U 864 ved Fedje. For merkevaren ren norsk fisk som vi skal leve av i fremtiden etter at oljen er slutt, er det ikke gunstig.

Kystdirektoratets vurdering er at båten skal tildekkes ut fra miljøhensyn. Uavhengig av hvor stor eller liten den reelle trusselen en slik tildekket miljøbombe utgjør, vil Norge og kystsamfunnet kunne lide store tap pga frykten for forurensning. Vi har russiske påstander om tungmetall i norsk oppdrettsfisk med påfølgende eksportstopp til Russland, friskt i minnet. Hvis vi ikke fjerner det vi kan av kvikksølvet, vil Norge og kystsamfunnet i overskuelig fremtid være gissel for enhver aktør som har interesse av å sverte merkevaren "ren norsk fisk".

I et lengre tidsperspektiv vil tildekking også innebære betydelig reell miljørisiko. Som for eksempel ved slitasje på tildekking, jordskjelv, sabotasje, kollaps i trykkskrog, eksplosjon av ubåtens torpedoer, eksplosjoner i ubåtens trykklufttanker. Fremtiden kjenner ingen. Etter at Kystdirektoratet konkluderte har det vært to jordskjelv av betydelig styrke på vestlandskysten.

Mitt inntrykk er at mange av kystens ildsjeler nå frykter at de miljømessige og økonomiske langtidskonsekvensene av å tildekke miljøbomben, er undervurdert.

Samtidig er i den senere tid gitt tydelige politiske signaler fra regjeringshold på at spørsmålet om heving eller tildekking ikke skal stå på penger. Problemet er at dette er en ny premiss. Fagmyndighetens arbeid siden 2003 med saken synes å være gjennomsyret av økonomiske vurderinger. Økonomiske betraktninger har tilsynelatende vært viktige både ved avgjørelsen av hvilke undersøkelser man så seg råd til å foreta og hvordan disse skulle gjennomføres. Altså hvor godt beslutningsgrunnlag man så seg råd til å etablere. I Kystdirektoratets sluttrapport s 28 og 29 fremgår at kostnadsrisiko er et av de tre hovedmålene i risikoanalysen og samtidig poengteres at heving anslås å være ca tre ganger dyrere enn tildekking. Fagmyndigheten forstår antagelig at saken bla er av fundamental betydning for kystsamfunnet spesielt og nasjonen generelt, slik at demokratihensyn tilsier størst mulig åpenhet. I sluttrapporten s 25 fremgår:

Det paradoksale er at man likevel nektet offentliggjøring av rapporten. Begrunnelsen var at rapporten inneholdt kostnadsanslag som kunne være taktisk uheldig å eksponere for potensielle anbydere i senere anbudskonkurranse på tildekking eller heving av ubåten.

Rapporten ble senere offentliggjort etter at de fleste kostnadsoverslag var sladdet. Episoden indikerer hvor viktig de økonomiske avveininger reelt har vært i Kystdirektoratets håndtering av saken. Hele fagmyndighetens behandling av saken bør sees i lys av dette.

Metallisk kvikksølv brytes ikke ned i naturen. Det omdannes imidlertid til organisk kvikksølv som er enda farligere fordi det lettere tas opp i organismer. Saken har et evighetsperspektiv som hever den en etasje over de mer trivielle politiske beslutninger.

Spesielt for en miljøtrussel av dette kaliber vil det være naturlig å foretrekke den løsningen som er best på lang sikt. I Kystdirektoratets sluttrapport s 29 fremgår at heving både har en lavere miljørisiko og kostnadsrisiko på lang sikt, enn tildekking av vraket.

I sluttrapporten s 40 uttaler Kystdirektoratet at:

Vurderingen innebærer i aller høyeste grad "at det står på penger". Dette er stikk i strid med politiske signaler om at det ikke skal stå på penger. Ut fra de antydninger om kostnad man har villet gi allmuen er differansen ca 200 millioner kr. I forhold til verdien av merkevaren "ren norsk fisk" som i 2006 gav eksportinntekter på 36 milliarder, er en kostnadsdifferanse i denne størrelsesorden helt uinteressant.

Hevingsmetoden som er lansert av Eide Marine Service AS er potensielt genial og tar høyde nettopp for en del av de risikomomenter som Kystdirektoratet påpeker. Jeg har derfor forundret meg stort over at ideen er mottatt med så lite entusiasme og engasjement hos fagmyndigheten.

Hvis Kystdirektoratet mener at selv en vellykket heving er en økonomisk fiasko, er det forståelig at man nøyer seg med å vurdere ett hevingsalternativ og at Eides forslag ikke mottas med entusiasme.

2. UNDERSØKELSER

Mitt inntrykk er at fagmyndigheten tidligere ønsket en fjerning av kvikksølvet i stedet for å tildekke ubåten med kvikksølv inni. Hva har skjedd?

Heving av ubåten i seg selv er relativt kurant. Flere andre u-båter bla Kursk, og U-534 ved Danmark, er hevet. Kvikksølvet er hovedutfordringen og -formålet knyttet til heving. Kvikksølvet er sannsynligvis lagret i kjølen. Tilstanden på kjølen og kvikksølvflaskene er derfor av vital betydning for beslutningsgrunnlaget.

Forut for undersøkelsene i 2005 bevilget Stortinget 14,7 millioner til arbeidet. Forsøket på å få tilgang til kjølen og hente ut kvikksølvflasker fra kjølen lykkes ikke. Årsaken var at det utstyret man valgte å benytte ikke var egnet til å grave i det lag med fast sand/grus som ble avdekket under bløtere sjikt av sand og leire.

I artikkel om saken i BT den 19.10.05 ble beredskapsdirektør Sletner spurt om dette medførte at forprosjektet måtte utvides med enda flere undersøkelser. Spørsmålet ble besvart benektende.

I 2006 ble bevilget Stortinget ytterligere 28 millioner til undersøkelser. Ifølge Kystdirektoratet var følgende oppgaver planlagt:

1. Kartlegge og avgrense det forurensede området

2. Undersøkelse med tanke på tildekking av området

3. Luft deteksjon

4. Olje deteksjon

5. Mudring for å skaffe tilkomst til kjølen

6. Åpning av kjølseksjonen og visuell inspeksjon

7. Berging av kvikksølvflasker

Jeg forutsetter at listen var satt opp etter en nøye faglig vurdering og at det var viktig for å etablere et forsvarlig beslutningsgrunnlag at oppgavene ble utført. Av sluttrapporten side 9 og 10 fremgår at det bare er oppgave 1 og 2 som er utført på vellykket vis.

For annen gang mislykkes man med å få tilkomst til kjølen. Det betyr at det ikke har vært gjort målinger eller visuelle inspeksjoner av kjølen (jf DNV rapport av 24.11.06 s 8). Den hevingsmetode som er vurdert i Kystdirektoratets regi forutsetter kunnskap om kjølen.

For utenforstående er det vanskelig å forstå at risikoen knyttet til denne hevingsmetoden i det hele tatt kan vurderes uten kunnskap om kjølen. Spørsmålet er om det var mulig å konkludere med at risikoen knyttet til den utredede hevingsmetode var akseptabel uten å ha kunnskap om kjølen.

Altså om konklusjonen i Kystdirektoratets anbefaling i realiteten allerede var gitt i det man avbrøt mudringsforsøket i 2006.

Kystdirektoratets dilemma høsten 2006 var om man skulle gå til Stortinget for tredje gang for å be om penger til undersøkelse av kjølen, eller om man skulle konkludere på basis av det ufullstendige beslutningsgrunnlag som var etablert. Allerede forut for undersøkelsen i 2006 fikk fagmyndigheten reaksjoner på at utredningene tok for lang tid.

Hvis Kystdirektoratet valgte å gå til Stortinget for tredje gang og be om penger for å undersøke kjølen, ville man risikert spørsmål om bla de to foregående mudringsforsøkene kunne vært gjort på en bedre måte. Det paradoksale er også at om mudringen gikk greit på tredje forsøk, kunne spørsmålet om hvorfor man mislykkes på de to foregående forsøkene bli stilt med fornyet styrke.

Kan Kystdirektoratets motivasjon på dette stadium til å være ansvarlig for ytterligere undersøkelser og en senere komplisert hevingsaksjon, ha vært på retur?

En annen mulighet var å konkludere på et ufullstendig beslutningsgrunnlag, selv om resultatet på vurderingen var relativt forutsigbart.

Det perfekte argument mht å få fokus vekk fra det ufullstendige beslutningsgrunnlaget mht mulighetene for vellykket heving, er å hevde at heving uansett vellykkethet er økonomisk fiasko.

Jeg konstaterer at Kystdirektoratets på side 40 i sluttrapporten uttaler at det er usikkert om en

vellykket heving vil være verdt investeringen. Jeg aner ikke hva som er motivet med uttalelsen. Men den korresponderer dårlig med de politiske signalene om at den beste løsning uavhengig av kostnad skal velges.

3. RISIKOVURDERING

3.1 OMDØMMERISIKO, HELHETLIG VURDERING OG VURDERINGSGRUNNLAGPå side 5 i rapporten fra DNV av 24.11.06 presenteres oppdraget.

Det fremgår videre at omdømmerisiko og politiske problemstillinger ikke er en del av analysen.

I rapporten har jeg ikke funnet noen betraktninger om risiko knyttet til besudling av merkevarenavnet "ren norsk fisk". Jeg går derfor ut fra at dette sorterer under omdømmerisiko. Risikoen knytter seg bla til eksistensen av 65 tonn kvikksølv midt i "matfatet". Den eksisterer selv om kvikksølvet ikke tas opp i næringskjeden. Risikoen er betydelig.

Der er som jeg skal komme nærmere inn på, også en risiko for at kvikksølvet spres. I så fall blir omdømmerisikoen for norsk fisk akutt.

Det er naivt og virkelighetsfjernt å tro at problemet bare knytter seg til hvorvidt kvikksølvet tas opp i næringskjeden eller ikke. Både med og uten spredning av kvikksølvet i næringskjeden kan kostnadene knyttet til redusert omdømme for norsk fisk bli ufattelig store. Dette problemet er helt sentralt i saken og en helhetlig vurdering forutsetter at denne problemstillingen behandles.

Det var vel naturlig at omdømmerisiko og politiske problemstillinger skulle vurderes på selvstendig grunnlag på politisk nivå. Det er tragisk at en så viktig politisk vurdering forseres kraftig og foretas på rekordtid i regi av en konstituert minister. Kanskje den viktigste politiske avgjørelse vedkommende har gjort i sin karriere. I den informasjon som er offentlig om ministerens begrunnelse, er så vidt jeg har sett i all hovedsak henvist til de faglige begrunnelser som allerede fremkommer i sakens rapporter.

Det synes derfor som om saken i liten grad har vært gjenstand for en selvstendig og grundig politisk vurdering, og at det helt vitale problem knyttet til omdømmerisikoen verken er vurdert av fagekspertene eller politisk ledelse.

DNV sin risikovurdering knytter seg til de "identifiserte tiltaksalternativene". Dvs bare en hevingsmetode. Problemet er som nevnt at man ikke har klart å innhente de opplysninger om kjølen som er nødvendige for å vurdere den hevingsmetode man har lansert.

Man kan heller ikke si noe generelt om mulighetene for vellykket heving, dersom bare en hevingsmetode er lansert.

3.2 EVIGHETSPERSPEKTIVET

Mitt generelle inntrykk er at man i risikovurderingen ikke i tilstrekkelig grad har tatt inn over seg det evighetsperspektiv trusselen mht kvikksølvforurensning fra vraket utgjør. Det medfører at risikoen ved tildekking er undervurdert. Jeg vil gi noen eksempler på det.

I vedlegg side VIII til DNV sin risikovurdering er påpekt at sabotasje mot tildekkingen er en potensiell risiko. I notatfelt står " Det er antatt dette ikke er et typisk mål for sabotasje eller terrorist aksjoner. Sannsynligheten anses som svært lav men konsekvens kan være høy".

Dette er helt riktig, men det er svar på feil spørsmål. Spørsmålet er ikke om dette er et terroristmål nå, men om det kan bli det de nærmeste tusen år. Vi vet at terrortrusselen har økt kraftig de siste år. Vil trusselen fortsette å øke? Oljeplattformene i Nordsjøen har vært ansett som potensielle terrormål i en årrekke. Bla fordi et slikt anslag vil ramme Norge økonomisk. Når oljen tar slutt er det bla fisk vi skal leve av. Kan det tenkes at noen i fremtiden har interesse av gjøre et anslag mot Norge som kan lede til tap mht fiskeeksport på hundrevis av milliarder?

På side VII i vedlegg til DNV rapport av 24.11.06 om risikovurdering er behandlet risiko knyttet til jordskjelv og tsunami. Der fremgår bla at: "Jordskjelv og tsunami kan ødelegge både innkapslingsstrukturen over vraket og tildekkingslagene i de forurensede områdene" og at "NORSAR undersøkelser indikerer at Fedje er nær et aktivt jordskjelvområde."

I DNV sin rapport om risikovurdering av 24.11.06 side 12 fremgår: "Den foreslåtte oppfyllingen med erosjonslag på toppen er forventet å kunne motstå ytre påkjenninger slik som havstrømmer i området, mindre jordskjelv …"

Hvilken garanti har man i et tusenårsperspektiv på at styrken på jordskjelv i området ikke vil være sterkere enn "mindre"? En nærliggende tanke er at det er sannsynlighetsovervekt for et kraftig jordskjelv i det evighetsperspektiv en tildekking av kvikksølv innebærer. Etter mitt syn er også dette et eksempel på at man ikke har tatt inn over seg evighetsperspektivet i risikovurderingen.3.3 MANGLENDE VURDERING AV SAMVIRKE MELLOM FLERE RISIKOFAKTORER

Tildekking av vraket innebærer med 100% sannsynlighet at torpedoene vil utsettes for større eller mindre ytre påvirkning.

Før eller siden vil trykkskroget helt sikkert kollapse. På dette stadiet er det vel sannsynlig at kvikksølvflasker og kjøl allerede er tært bort. Det vil si at kvikksølvet ligger ubeskyttet under trykkskroget og vil kunne virvles opp når trykkskroget kollapser. Kystdirektoratet har tatt høyde for dette og dimensjonert overdekning slik at overdekningen ikke vil ødelegges. Men jeg vil tro at den trykkbølgen kollapsen av trykkskroget skaper, vil kunne virvle opp forurensning gjennom tildekkingslaget.

Det store spørsmålet er om en kollaps av trykkskroget med inntil 12 meter grus oppå, vil kunne medføre en ytre påvirkning på en eller flere av de armerte torpedoene slik at disse detonerer. På dette stadiet vil en eksplosjon være maksimalt skadelig fordi kvikksølvet på dette stadiet høyst sannsynlig ikke vil være beskyttet av verken flasker eller kjøl.

I vedlegg side V i DNV sin rapport av 24.11.06 synes problemet med eksplosjon av sprengstoff i vraket å være vurdert. Der fremgår:" Kvikksølvbeholdere , tildekkingslag og/eller vraket skades eller ødelegges i en eksplosjon. Dette kan forårsake at en stor mengde kvikksølv tilføres vannsøylen ..." I notatkolonnen fremgår videre bla: "erfaring fra hevingen av U-534 indikerer at eksplosivene er stabile". Videre fastslås at trusselen er begrenset bla på grunn av "..tykkelsen på sementstrukturen".

Henvisningen til U-534 gjelder sannsynligvis uttalelsen fra Minedykkerkommandoens rapport om at man " ..pr dags dato ikke har erfart at torpedoer har detonert uten en ytre påvirkning". DNV nevner imidlertid ikke at torpedoene og øvrig ammunisjon nettopp vil kunne utsettes for en ytre påvirkning både når trykkskroget kollapser og hvis en eller flere av trykkluftbeholderne eksploderer.

Jeg antar at det med "tykkelsen på sementstrukturen" siktes til betongsarkofagen som ble vurdert som en av flere tildekkingsmetoder. Problemet er at betongsarkofagen ikke inngår i Kystdirektoratets nåværende planer.

Det fremgår på side 8 at DNV sin rapport av 24.11.06 at:

" Det er normalt store mengder trykkluft i torpedoer og trykktanker i ubåten. Det er ikke kjent om dette har lekket ut. Erfaringer viser at trykklufttanker kan eksplodere".

I rapporten av 18.10.06 side 2 og 4 fra Minedykkerkommandoen er utfordringen knyttet til sprengstoff i torpedoer og trykklufttanker, dersom ubåten tildekkes, nevnt.

I vedlegg side IX til DNV rapport av 24.11.06 er om dette nevnt at: "Det kan resultere i lekkasje gjennom innkapslingen og spredning av forurensede sedimenter".

Det er etter mitt syn underlig at det verken i DNV sin rapport om risikovurdering eller i Kystdirektoratets rapport om sluttiltak, er nevnt noe om samvirke av risikofaktorene kollaps av trykkskrog, eksplosjon av trykklufttanker og om dette kan føre til "ytre påvirkning" som kan medføre at torpedoene eksploderer.

Hva om de armerte torpedoenes ladning med TNT og trykklufttankene detonerer som en kjedereaksjon ved kollaps av trykkskroget, på et tidspunkt hvor kjøl og kvikksølvflaskene allerede er tært bort slik at kvikksølvet ligger helt ubeskyttet. Vil det være en miljøkatastrofe?

Hvis det er torpedokamre og/eller trykklufttanker i begge vrakdelene vil det være risiko for at begge vrakdelene eksploderer uavhengig av hverandre. Det øker risikoen.

3.4 RISIKO FOR AT AMMUNISJON DETONERES IFM HEVINGSOPERASJONEN

Faren for eksplosjon i ammunisjon knytter seg i hovedsak til torpedoene. I rapport fra Minedykkerkommandoen av 18.10.06 side 2 fremgår:

Det er bare de torpedoene som evt ligger klar til utskytning i torpedorørene som er armert, dvs at tennapparatet er montert i krigshodet. Ved en kontrollert heving, vil det vel være grunn til å tro at disse ligger i ro i torpedorørene, til de på kontrollert vis kan desarmeres og fjernes av kompetent personell.

I rapporten fra Minedykkerkommandoen er det intet som tyder på at risikoen for eksplosjon under håndteringen er ekstraordinært stor. Minedykkerkommandoen viser til heving av U 534 i Danmark og danske kollegers vellykkede fjerning av torpedoer fra den ubåten.

Vi konstaterer også at ubåtspesialistene kommandørkaptein Hans Chr. Kjelstrup og tidligere admiral Jan Jæger slik jeg oppfatter Dem i artikler i pressen, begge synes å mene at heving er et godt alternativ. Ville de vært det om heving var uforsvarlig mht til risikoen ved desarmering og fjerning av ammunisjon?

Er det større risiko ved å la tilfeldighetene spille "russisk rulett" mht hvilken påvirkning kollaps av trykkskrog og evt eksplosjon trykklufttanker kan ha på de armerte torpedoene i fremtiden, enn å desarmere torpedoene kontrollert nå?

4. HVOR ER KVIKKSØLVET FRA DE SEKSJONER I KJØLEN SOM BLE SKADET DA UBÅTEN BLE SENKET?

Ubåten antas å ha vært lastet med 1857 støpejernsflasker med kvikksølv. Kystdirektoratet siste anslag er at ca 25 % av kjølen kan ha vært berørt av eksplosjonen da ubåten sank. Fagmyndighetens anslag over hvor stor del av kjølen som er skadet, har variert.

Gevinsten ved å heve ubåten reduseres noe om store deler av kjølen er sprengt bort. Vi må huske på at vurderingene av dette er usikre fordi det ikke har lykkes verken å undersøke kjølen eller å foreta en visuell observasjon av den.

Det betyr at ca 464 flasker kan ha vært berørt. En flaske er hevet. Vi vet at det i tillegg til for- og akterpartiet er lokalisert 105 vrakdeler. Hvis samtlige av disse metallgjenstandene var kvikksølvflasker, er det 358 igjen som det ikke er redegjort for.

Vannstrømmen på stedet innebærer at det i liten grad skjer oppbygging av slam. Dvs at kvikksølvflaskene ligger på overflaten eller grunt i sedimentene. En åtteåring med en primitiv metallsøker kan finne nedgravde metallgjenstander så små som ringer og flaskekorker. Det er vanskelig å forstå at eventuelle flasker i det undersøkte området ikke er oppdaget.

En mulig løsning er at flaskene har blitt pulverisert i eksplosjonen i så små biter at de ikke lar seg detektere. Vi vet at den flasken som ble brakt til overflaten ble funnet på havbunnet ved vraket og at den var upåvirket av eksplosjonen. Det virker underlig om et stort antall flasker er pulverisert, samtidig som den eneste flasken som er undersøkt, er upåvirket.

En usikker legmannsberegning av de målte forurensninger indikerer at det er noen kilo kvikksølv og ikke mange tonn som har havnet usikret på havbunnen i undersøkelsesområdet.

Det kan tyde på at kjølen er mindre skadet enn Kystdirektoratet legger til grunn og at flere kvikksølvflasker enn antatt fortsatt befinner seg i kjølen. Det vil i så fall øke miljøgevinsten ved heving.

En annen mulighet er at Kommandørkaptein Hans Christian Kjelstrup har rett i at midtseksjonen kan befinne seg utenfor det undersøkte området og at denne også kan inneholde kvikksølvflasker.

5. FORURENSNING PGA OPPVIRVLING AV FORURENSET SEDIMENT

Også tildekking av vraket med bla oppbygging av 12 meter høyt fjell av grus over vrakdelene vil innebære stor aktivitet i forurenset område med oppvirvling av forurensede sedimenter og potensiell fare for forurensning av områder som nå er uberørte.

Hvorvidt heving av vraket vil innebære stor slik forurensning vil bero bla på hevingsmetode og hvilke foranstaltninger som gjøres.

De betraktninger Kystdirektoratet gjør seg om dette er i hovedsak fundert på en hevingsmetode.

Ville det i så måte være en ide å pumpe et tynt lag med undervannsbetong utover de deler av bunnen som påvirkes av aktivitet ved en heving før heving iverksettes? Slik at sediment ikke virvles opp rundt de to hovedvrakdelene.

Hvis dette gjøres på forsiktig måte vil betongen kunne sildre pent utover uten å virvle opp vesentlig bunnsedimenter. Et slikt tynt betongdekke vil neppe være et hinder for grabben som skisseres av Eide Marin Service AS. Den vi knekke som sprø kjeks i møte med grabben.

6. EVT FORURENSNING FRA UBÅTEN VED HEVING

Hvis den grabbmetode som Eide Marine Service AS benyttes er intensjonen at den lukker seg under ubåten før heving slik at intet drysser ut under heving.

I det hevingsforslag som er utarbeidet på oppdrag fra fagmyndigheten er planlagt at vrakdelene løftes over i et tett trau på havbunnen nettopp for å unngå at det lekker kvikksølv fra vrakdelene under heving. Hvis det er ønskelig med ekstra sikkerhet mot forurensning i denne fasen, kan vel denne trauløsningen også benyttes som et supplement til løsningen til Eide Marine Service AS.

7. ER TILDEKKING AV VRAKET IRREVERSIBELT ?

Konstituert minister hevder i kronikk i Bergens Tidende av 16.02.07 at tildekking av vrakdelene ikke er et irreversibelt eller statisk tiltak.

Det er irreversibelt hvis en av de beskrevne riskoene som feks sabotasje, eksplosjon eller kraftig jordskjelv utløses før kvikksølvet fjernes.

Muligheten til å få kvikksølvet opp på forsvarlig vis uten for mye spredning må vel ansees for å være bedre nå enn senere hvor all emballasje og kjøl er tært bort. Usikkerheten ved heving av vrakdelene vil øke etter hvert som tiden går. Når Kystdirektoratet i år 2007 konkluderer med at fjerning av kvikksølvet er for risikabelt, virker det derfor underlig at man samtidig lanserer muligheten for å gjøre jobben senere.

I praksis er det vel grunn til å tro at tildekking er irreversibelt.

8. ER MUDRING OG DERMED INSPEKSJON AV KJØLEN MULIG?

Fasit hittil er at man har mislykkes med dette to ganger. Forskipet ligger i 15 grader helling. Akterskipet står som kjent delvis på høykant ved at fremste del er boret ned i sedimentet mens akterende står ca 10 meter opp fra bunnen.

Begge mudringsforsøkene er gjort ved aktre del av vraket. Første forsøk mislykkes fordi det utstyr man valgte å benytte ikke var egnet til å grave i det lag med fast sand/grus som ble avdekket under bløtere sjikt av sand og leire. Neste forsøk ble gjort med kraftigere ustyr, men denne gang oppstod en sprekk i skroget og ubåten beveget på seg. Da ble forsøket avbrutt umiddelbart.

Innebærer dette at det er umulig å mudre og få tilgang til kjølen, eller innebærer det at man benyttet en ufullstendig metode?

Hvor det ellers er fare for utglidning ved graving benyttes spunting. Ville spunting og undersøkelse av en smal sone om gangen medført at vrakdelen ikke ble destabilisert ved mudring?

Ville det vært mulig å stabilisere vrakdelen med en støttefylling strategisk plassert før mudringen startet?

Ville det være et poeng å sage av og fjerne den del av aktre vrakdel hvor hele omkretsen av båten lå over bunn, før mudringen startet? Ubåten Kursk ble som kjent saget i deler på bunnen.

Hvis politikerne mener at kostnaden ved de ulike alternativer ikke skal ha betydning for valg mellom tildekking og heving, bør det også innebære at det gjøres slike undersøkelser og dermed etableres et beslutningsgrunnlag som gjør at det kan foretas finnes et reelt valg.

Grunnen til at det ikke er gjort mudringsforsøk på forskipet er antagelig at den ligger i 15 graders helling og at dette medfører fare for ras og utglidning ved mudring. Hellingen kan også vanskeliggjøre den ene hevingsmetode som fagmyndigheten har vurdert. Skal vi slå oss til ro med det?

Den tildekking som Kystdirektoratet foreslår innebærer at den skråning som forskipet ligger i stabiliseres ved at det etableres en støttefylling som forankres i en fjellrygg ca 150 meter fra forskipet. Hvis vrakdelene skal tildekkes med opptil 12 meter grus/sand, kreves en relativt høy støttefylling. Også for hevingsalternativet må det sannsynligvis foretas en betydelig tildekking av havbunnen. Dvs at denne skråningen uansett må stabiliseres.

Vil det være fornuftig å stabilisere skråningen først og deretter foreta mudring for å undersøke kjølen på forskipet?

9. VIL VELLYKKET MUDRING UTLØSE NYE MULIGHETER?

Problemstillingen har hittil vært at man enten innkapslet og tildekket kvikksølvet ved å tildekke hele vraket, eller at man hevet vraket. Hvorfor ikke gjøre begge deler? Altså først innkapsle kvikksølvet på en trygg måte, og deretter heve vraket.

Ideen består i å innkapsle kvikksølvet og tildekke det på en trygg måte, og deretter heve de to vrakdelende. Det gir i så fall en trygg heving, og da er alle enige om at vraket skal opp.

Kvikksølvbeholderne ligger i ballastrommene i båtens kjøl. Forslaget innebærer å injisere en tyntflytende undervannsbetong (såkalt slurry) i båtens ballastrom hvor kvikksølvbeholderne ligger. Dermed vil kvikksølvbeholderne innkapsles i betong før heving, slik at heving kan skje trygt. Betongen kan også bidra til å avstive og styrke skroget. Om man vil kan betongens styrke økes ved å blande stålfiber i betongen. Betongen vil renne ut gjennom evt hull i skroget og vil dermed lage en "betongkake" utenpå skroget ved lekkasjestedet slik at evt kvikksølvbeholdere som er ramlet ut gjennom slike hull også kan kapsles inn. Metoden innebærer at alle hull i ballastrommet i kjølen tettes av betong.

Ideen er ikke min. På et stadium i prosessen ble ideen luftet telefonisk med Kystverket. Det viste seg da at deler av dette konseptet var vurdert. Slik vi oppfattet det ble ideen forkastet bla fordi tilkomst til kjølen ble ansett vanskelig pga de mislykkede forsøk på å få slik tilgang.

Når kvikksølvbeholderne på denne måten er sikret, kan heving skje på konvensjonelt vis. For eksempel ved at båten bukseres over på en løfteramme eller på en nedsenket tett krybbe. Metoden kan benyttes som en ekstra sikkerhetsforanstaltning i kombinasjon med alle de hevingsmetodene som hittil er lansert. Betongen vil utgjøre økt vekt, men med dagens teknologi vil det neppe være et stort problem.

Hvis man kommer til det stadium at tildekking er eneste alternativ, er det intet å tape på denne metoden. Hvis det blir vellykket kan båten heves, og hvis ikke kan jo båten likevel tildekkes.

Hvis den potensielt geniale løsning som Eide Marine service AS har lansert ikke kan benyttes, er det mulig at tilkomst til kjølen kan gi anledning til andre hevingsmetoder.

10. ERFARING MED TIDLIGERE TILDEKKING AV KVIKKSØLV

Fungerende fagstatsråd viser til at man har erfaring med 30 vellykkede operasjoner mht tildekking av kvikksølv.

Disse er ikke direkte sammenlignbare. I den underliggende dokumentasjon til Kystdirektoratets sluttrapport poengteres at man ikke har erfaring med tildekking av sediment med så høye kvikksølvverdier som i denne saken. Det illustrerer det poeng at tildekking normalt foretas når konsentrasjonene er moderate, ikke over en antatt mengde av 65 tonn på et relativt begrenset område.

Bør Norge gå i bresjen for å tildekke ekstreme kvikksølvkonsentrasjoner som det er mulig å fjerne?

11. KONKLUSJON

Frustrasjonen nå skyldes frykten for at de miljømessige og økonomiske konsekvenser ved tildekking er undervurdert, samtidig som alle hevingsmetoder ikke er grundig vurdert.

U 864 har ligget ved Fedje i ca 60 år. Det er ennå tid til å innhente og vurdere nye forslag.

Mange av kystens ildsjeler vil oppfatte det som et overgrep om tildekking iverksettes før "alle steiner er snudd" og nasjonens ypperste ekspertise har fått sjansen til å presentere alternative hevingsmåter. De hevingsmetoder som virker overbevisende må underkastes en grundig vurdering.

Det er mulig at fagetatens syn til slutt viser seg å være den riktige. Problemet er at svært mange på dette stadiet ikke er overbevist om det, og at spørsmålet er for viktig til at man kan slå seg til ro uten et komplett vurderingsgrunnlag.

Dette er en glimrende anledning for regjeringen til å vise politisk kløkt og storhet ved å oppmuntre til komplett vurderingsgrunnlag før endelig beslutning tas, og tildekking av vraket iverksettes.

Det er min overbevisning at det vil være politisk særdeles klokt og fremtidsrettet å etablere et bedre beslutningsgrunnlag før tildekking av vraket iverksettes.

Rett ryggen, hev blikket. Har vi "knekket verre nøtter før"? La det gjerne gå prestisje i å "snu alle steiner" og finne en god hevingsmetode.

Med vennlig hilsen

Martin Søfteland